Forskjeller mellom skoler: Hvilke skoler skårer høyest på de nasjonale prøvene?

Denne teksten ble først publisert hos bloggkollektivet Lærerråd i 2013 (link).

Jeg har tidligere sett på hvilke elevgrupper som gjør det best på de nasjonale prøvene . Her vil egenskapene ved skoler som påvirker resultatene på de nasjonale prøvene bli presentert. Sammenlignet med andre land er prestasjonsforskjellene mellom norske skoler små. Dette skyldes nok både den politiske målsetningen om en mest mulig lik «enhetsskole» og at de sosioøkonomiske forskjellene i Norge er relativt små. NOVA-forsker Anders Bakken har også funnet indikasjoner på at effekten av hvilken skole man går på har økt noe etter innføringen av Kunnskapsløftet.

Det er forsket mye på sammenhengen mellom ressurser og prøveresultater: Økt timetall predikerer noe høyere prøveskår, og det samme gjør også andelen PCer på skolen. Andel lærere med godkjent utdanning, mer bruk av assistenter eller flere timer spesialundervisning gir imidlertid ikke signifikante resultater. Heller ikke lærertetthet (antall lærere per elev) gir signifikant effekt: Faktisk fant både Opheim, Grøgaard og Næss (2010) og Grøgaard, Helland og Lauglo (2008) en negativ effekt av økt lærertetthet. En mulig forklaring på dette kan være at det er de antatt svakeste skolene som får tilført mest ressurser, og at lærertettheten derfor i utgangspunktet er høyest på de svakeste skolene. De statistiske effektene av økte ressurser er imidlertid små, noe som også kan henge sammen med at norske skoler er ganske like på dette området.

Når det gjelder hvordan skolene er organisert finnes det ingen signifikant effekt av om skolen er offentlig eller privat. Store skoler har noe høyere prøveskår enn små, men tar man hensyn til at store skoler oftere ligger i områder med høyere utdanningsnivå forsvinner denne sammenhengen. 5. klassinger på kombinerte skoler (1.-10. klasse) gjør det noe dårligere enn elever på rene barneskoler (1.-7. klasse). Dette kan skyldes at kombinerte skoler har et annet pedagogisk fokus enn rene barneskoler. En annen mulighet er at de eldre elevene bidrar til å redusere trivselen og læringsutbyttet for de yngre elevene. For ungdomsskoleelever spiller det ingen rolle om skolen er en ren ungdomsskole eller ikke. Oppsummert er imidlertid også effektene av organisering relativt beskjedne.

Verken skolens ressurser eller organisering spiller spesielt stor rolle for skolers resultater på nasjonale prøver. Som vi har sett er individuelle egenskaper ved elevene som kjønn, foreldrenes utdanning og innvandrerbakgrunn langt viktigere. Ulik andel elever med disse egenskapene kan derfor i stor grad forklare forskjellige prøveresultater mellom skoler. I tillegg finnes en «skoleeffekt» av det samlede utdanningsnivået på skolene: Selv hvis man kontrollerer for effekten av foreldrenes utdanning på hver enkelt elev, har det samlede utdanningsnivået på skolen en positiv effekt på prøveresultater. En elev vil derfor påvirkes positivt av et høyt utdanningsnivå blant de andre foreldrene på skolen – uavhengig av sine egne foreldres utdanning. Denne skoleeffekten er mindre (om lag en fjerdedel) av effekten som utdanningen til elevens egne foreldre. I følge Bakken og Elstad (2012)har denne skoleeffekten også økt etter at Kunnskapsløftet ble innført. En mulig årsak kan være at både Kunnskapsløftet og de nasjonale prøvene legger et mer akademisk kunnskapsideal enn det som skolen tidligere la til grunn. På skoler der foreldrenes samlede utdanningsnivå er veldig høyt kan dette føre til at akademisk kunnskap i særlig grad vektlegges. Dette kan videre gi utslag i bedre prøveresultater for slike skoler.

Men finnes det også en skoleeffekt av andelen elever med innvandrerbakgrunn? Szulkin og Jonssons (2005, i Fekjær og Birkelund 2009:97) viste i en studie fra Sverige at høy innvandrerandel på skolen hadde størst negativ effekt på elever som selv hadde innvandrerbakgrunn. Ut fra dette kan det antas at skoler med særlig stor andel elever med innvandrerbakgrunn vil ha markant dårligere skoleresultater. Forskningen er imidlertid langt fra entydig på dette punktet og Grøgaard Helland og Lauglo (2008) viste at prøveresultatene på norsk skoler økte med andelen andregenerasjonsinnvandrere. De tolket dette som at en viss etnisk blanding kunne være positiv for læringsmiljøet.

Jeg gjorde før jul en statistisk analyse av hvordan andelen elever med annet morsmål enn norsk (og samisk) påvirket prøveresultatene til skoler i Oslo. Jeg fant der en svak negativ sammenheng mellom økende andel elever med annet morsmål og prøveresultater. Skoler med spesielt høy andel elever med innvandrerbakgrunn gjorde det imidlertid ikke dårligere enn det summen av enkeltelevens innvandrerbakgrunn tilsa: Det finnes derfor trolig ingen egen «skoleeffekt» av andelen elever med innvandrerbakgrunn i Osloskolen. Effekten av innvandrerbakgrunn ble også redusert hvis man tok hensyn til forskjeller i utdanningsnivå og inntekt mellom bydeler i Oslo. Her bør det også bemerkes at effekten av innvandrerbakgrunn trolig ville blitt ytterligere redusert hvis jeg hadde brukt tall på utdanningsnivå og inntekt på skolenivå, men slik tall var dessverre ikke tilgjengelige. I Oslo virker det i utgangspunktet ikke å spille noen rolle for en elev med innvandrerbakgrunn om vedkommende går på en skole med lav eller høy andel elever med innvandrerbakgrunn. En bør imidlertid merke seg at det trolig finnes en skoleeffekt av utdanningsnivået hos foreldrene også i Oslo: Skolene med høy andel elever med innvandrerbakgrunn har gjerne også et lavere utdanningsnivå blant foreldrene.

Analysen viste videre at det ikke var signifikant forskjell på om andelen elever med innvandrerbakgrunn var mellom 0-20 % eller 20-40 %. Dette kan bety at innvandrerbakgrunn ikke har noe å si på skoler med en andel på under ca. 40 %. En annen mulighet er at Grøgaard Helland og Lauglo (2008) hadde rett i at det finnes en positiv effekt av å øke fra få til «en del» innvandrere. Hvis denne positive effekten slår inn i intervallet mellom 20-40 % elever med innvandrerbakgrunn, kan dette føre til at en mer generell negativ effekt av innvandrerbakgrunn blir utlignet i akkurat dette intervallet.

Kilder:

Bakken, Anders, og Jon Ivar Elstad. 2012. For store forventninger? Kunnskapsløftet og ulikhetene i grunnskolekarakterer. Oslo: NOVA.

Bonesrønning, Hans, og Jon Marius Vaag Iversen. 2008. Suksessfaktorer i grunnskolen: Analyse av nasjonale prøver 2007. Trondheim: Senter for økonomisk forskning.

Fekjær, Silje Bringsrud, og Gunn Elisabeth Birkeland. 2009. Finnes Ghettoskolen? :

Betydningen av andel elever med innvandrerbakgrunn for elevenes prestasjoner i videregående skole. I Gunn Elisbeth Birkelung (red.) og Arne Mastekaasa (red.) 2009. Integrert? Innvandrere og barn av innvandrere i utdanning og arbeidsliv. Oslo: Abstrakt forlag.

Grøgaard, Jens B. , Håvard Helland, og Jon Lauglo. 2008. Elevenes læringsutbytte: Hvor stor betydning har skolen? – En analyse av ulikhet i elevers prestasjonsnivå i fjerde, syvende og tiende trinn i grunnskolen og i grunnkurset i videregående. OSLO: NIFU Step.

Opheim, Vibeke , Jens B. Grøgaard, og Terje Næss. 2010. De gamle er eldst? Betydning av skoleressurser, undervisningsformer og læringsmiljø for elevenes prestasjoner på 5., 8. og 10. trinn i grunnopplæringen. Oslo: NIFU STEP.

Advertisements

One thought on “Forskjeller mellom skoler: Hvilke skoler skårer høyest på de nasjonale prøvene?

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s