Individuelle egenskaper: Hvilke elever skårer høyest på de nasjonale prøvene?

Denne teksten ble først publisert hos bloggkollektivet Lærerråd i 2013 (link).

Nasjonale prøver tester elever i 5. og 8. klasse i grunnleggende ferdigheter i lesing, regning og engelsk. 9. klassinger testes i lesing og regning.  Prøvene blir rettet sentralt og det gjør at resultatene egner seg godt til sammenligning mellom skoler. Skoleresultater som rettes lokalt slik som standpunktkarakterer er på sin side påvirket av ulik vurderingspraksis mellom skoler, og er dermed noe mindre egnet til slik sammenligning. Forskning på hvilke elevgrupper som skårer høyest på de nasjonale prøvene har vist at særlig tre individuelle egenskaper påvirker sannsynligheten for å gjøre det bra: kjønn, innvandrerbakgrunn og foreldrenes utdanning.

Samlet sett gjør jenter det noe bedre enn gutter på de nasjonale prøvene. Forskjellen er størst på prøven i lesing og noe mindre i engelsk. Guttene gjør det imidlertid noe bedre på regneprøven. Bonesrønning og Iversen (2008) viste at kjønnsforskjellene er større i 8. klasse enn i 5. klasse, noe som tyder på at forskjellene øker i løpet av skolegangen. Den samme studien viste også at kjønnsforskjellene er mindre blant barn av foreldre med høy utdanning – det vil si at fordelen ved å være jente er størst hvis man har foreldre med kort utdanning.

Elever med innvandrerbakgrunn presterer noe dårligere enn elever med norsk bakgrunn. Forskjellene er størst på prøven i lesing og minst på engelskprøven. Også her er forskjellene større i 8. klasse enn i 5. klasse. Fordi innvandrerbefolkningen blant annet har lavere utdanningsnivå enn gjennomsnittet i befolkningen, reduseres effekten av innvandrerbakgrunn betraktelig hvis det kontrolleres for deres sosioøkonomiske bakgrunn. Tall fra Utdanningsdirektoratet (2012) viser at innvandrere (elever født i utlandet av to utenlandskfødte foreldre) gjør det dårligere på prøvene enn elever som er født i Norge med to innvandrerforeldre. Elever med landbakgrunn fra vestlige landene (EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand) gjør det bedre enn elever med landbakgrunn fra ikke-vestlige land (Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania minus Australia og New Zealand og Europa utenom EU/EØS.) Norskfødte elever med foreldre fra de vestlige landene oppnår faktisk høyere prøveskår enn elever med norsk bakgrunn.

Jo lengre utdanning foreldrene har, jo bedre gjør barna det på de nasjonale prøvene. Opheim, Grøgaard og Næss (2010) fant også forskjeller i hva slags utdanning foreldrene hadde: Jo mer akademisk (og mindre praktisk) utdanning foreldrene hadde desto høyere prøveskår fikk barna deres. Mulige forklaringer på denne sammenhengen kan være at foreldre med lang akademisk utdanning overfører kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er verdsatt i skolen til barna sine. En annen mulighet er at skolen i utgangspunktet er bygget på den utdannede middelklassens verdier og derfor favoriserer denne gruppens barn.

Bakken og Elstad (2012) viste at effekten av foreldrenes utdanning på prøveresultater i 8. klasse blitt noe redusert de senere årene. Dette kan bety at skolen etter innføringen av Kunnskapsløftet i større grad har lykkes å utjevne sosiale forskjeller. Dette står i sterk kontrast med hva man finner ved å studere avgangskarakterer fra 10. klasse: Der har foreldrenes utdanning hatt klart økende effekt de siste årene. Forskjellen mellom karakterer og nasjonale prøver kan skyldes at en del svake elever fritas fra de nasjonale prøvene, mens de aller fleste får karakterer etter 10. klasse. Det er litt vanskelig å konkludere på bakgrunn av de nasjonale prøvene alene siden disse ble innført i sin nåværende form i 2007 – året etter at Kunnskapsløftet trådde i kraft. Forskningen er imidlertid tydelig på at Kunnskapsløftet til nå ikke har bidratt til større sosial utjevning – i den grad det har vært en endring peker den heller i retning av mindre sosial utjevning (se blant annet Bakken og Elstad, 2012)

Kilder:

Bakken, Anders, og Jon Ivar Elstad. 2012. For store forventninger? Kunnskapsløftet og ulikhetene i grunnskolekarakterer. Oslo: NOVA.

Bonesrønning, Hans, og Jon Marius Vaag Iversen. 2008. Suksessfaktorer i grunnskolen: Analyse av nasjonale prøver 2007. Trondheim: Senter for økonomisk forskning.

Opheim, Vibeke , Jens B. Grøgaard, og Terje Næss. 2010. De gamle er eldst? Betydning av skoleressurser, undervisningsformer og læringsmiljø for elevenes prestasjoner på 5., 8. og 10. trinn i grunnopplæringen. Oslo: NIFU STEP.

Utdanningsdirektoratet. 2012. Barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn i grunnopplæringen.

Advertisements

One thought on “Individuelle egenskaper: Hvilke elever skårer høyest på de nasjonale prøvene?

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

w

Connecting to %s